Bakketur i sør

Syd-Tyrol og Passo dello Stelvio - 2758 m.o.h.

en av de mest spektakulære

 

1200+ stigning fra Trafoi

2758 m.o.h.

46 serpentinersvinger (fra Trafoi)

 

Denne er noenlunde heftig. Stelvio ble i større sammenheng sist gang kjørt under 2012-utgaven av Giro d'Italia, hvor man kjørte den tøffeste veien i form av høydemeter opp fra Bormio. Den mest imponerende er imidlertid opp fra Trafoi, som er kortere og brattere. Som de fleste tøffe bakker er den nummerert, og starten i Trafoi er ved sving nr. 46. Man kan selvsagt kjøre helt tilbake til Prato og få med seg de to siste svingene så det blir 48, men det er ikke rare stigningen opp til Trafoi.

Noe som gjør Stelvio til en favoritt er naturopplevelsen, som gjør turen opp til en nytelse. Det er også spesielt at du fra sving nr. 22 mer og mindre kan ha oversikt over den siste halvparten av bakken til enhver tid. Området ble italiensk etter Versailles-freden, så følgelig er Stelvio mange steder fortsatt referert til som Stilfser Joch.

Bildene under er en miks av ettermiddagsturen opp og ned på sykkel, og transportetappen videre vestover dagen etter.

 

Under: Her begynner bakken, og det er 16 km til Passo dello Stelvio ved 2758 m.o.h. NB! Rett frem er Hotel Tannenheim - eget sykkelrom, 62 euro for enkeltrom med halvpensjon og 3-retters.

 

Under: Gjennom billedskjønne Trafoi.

 

Under: Utsikt fra frokosten i Trafoi.

 

Under: Fortsatt Trafoi. Hotellet under bærer signaturen til Gustavo Thöni, som tre ganger vant verdenscupen i alpint. Sving 46 og 1250 klatremeter igjen.

 

Under: Fortsatt bare svinger, og godt under tregrensen. Det er ikke kun syklister som tiltrekkes av Stelvio. Spesielt i helgene florerer det med motorsyklister her, og også veteranbilløp legger gjerne turen over passet.

 

Under: Nest siste hotell før toppen.

 

Under: Ikke ille utsikt om du tar blikket bort fra veien.

 

Under: Sving nr. 25, og nesten like høyt som Snøhetta.

 

Under: Snart sving nr. 22 og Hotel Franzenzhöhe.

 

Under: Én sving senere, og du kan se toppen. Over halvveis, men det er lengre mellom oksygenmolekylene.

 

Under: Kanskje er det like greit å feste blikket i asfalten?

 

 

Under: Det kan være hensiktsmessig å merke seg noen av svingene før nedturen...

 

Under: På vei opp på ettermiddagstur, og hele østveggen ligger i skygge. Dette får konsekvenser, idet temperaturen faller kjapt i denne høyden. Sammenhengende unnakjøring i 15 km i lav temperatur merkes om du skulle gjøre noe så lite smart som å glemme hansker. Det var kaldt!

 

 

Under: Herlig sykkelterreng!

 

 

 

 

Under: Stor industri, dette.

 

 

Under: MC bommer på vinkelen i en av svingene, men heldigvis i innersvingen.

 

Under: Toppen er nådd, også for MC'erne som har kost seg med svingene.

 

Under: Til topps, og souvenir-butikkene har sesong. Man skulle tro at lokale syklister, etter å ha utsatt kroppen for Stelvio, fikk i seg mengder med ekstra væske og kanskje litt mat, men nei. Mange av dem setter seg ned ved et kafébord og bestiller seg en liten espresso.

 

Under: Alpengasthof Tibet.

 

Under: På vei ned på Bormio-siden av Stelvio.

 

 

Under: Det er muligheter for melkesyre fra denne veien opp også, men ikke i år...