Bakketur i sør

Col du Galibier - 2642 m.o.h.

 

Dette skal være monsteret i Alpene, og i likhet med de fleste bakkene her kan Galibier tas fra to sider. Siden jeg kom østfra valgte jeg å kjøre opp den siden. I Tour de France har den vært brukt begge veier. Klassikeren er først å sykle opp fra Saint Michel du Maurienne nordfra opp Col du Télégraphe videre ned til Valloire, og så opp den siste biten opp til Col du Galibier.

Heftig er den begge veier. Og en av de pene. To svinger ned fra begge sider av toppen er det mat å få.

NB! To dager før jeg syklet opp i midten av juni var det -1,5 grad der og snø.

 

Under: Statusmessig er dette er Nobelprisen i sykling, kanskje på delt førsteplass med Stelvio.  Galibier er "hors catégorie" uansett fra hvilken side du kommer.

 

Under: Galibier var nedsnødd to dager tidligere,...

 

Under: ...men nå er det bare å ta av sykkel, pakke litt om, kjøpe matpakke og finne veien nordover.

 

Under: Det er for min del bare å finne de lave gir, for det er ca. 600 meter stigningsmeter opp til 2642 m.o.h. Bakken fra syd har en gjennomsnittlig stigning på 6.9 %, og er 8,5 km lang. På slutten har den en stigning på 12,1 %.

 

Under: Fem svinger før Col du Galibier.

 

Under: Fra toppen ned mot Lautaret. Svingene opp mot Galibier er forresten ikke nummerert fra noen av sidene.

 

Under: Veien videre nordover mot Valloire og Col du Télégraphe.

 

Under: Ikke helt trygt ennå i juni.

 

Under: Toppen, og kø for fotografering. I helgene er Galibier et yndet mål for alle slags turister.

 

Under: Ingen overdrivelse på slutten av Galibier.

 

 

Under: Veien fra Lautaret opp til Galibier er rimelig dekket med forskjellige budskap - ett er et frieri til Edvald Boasson Hagen.

 

Under: Pen bakke.

 

Under: Toppen er i syne. Chalet du Galibier er én sving fra toppen, like etter monumentet av Henri Desgrange, grunnlegger av Tour de France.

 

Under: Værbitt og furet. Kanskje ikke så rart?

 

Under: Det grønnes ned mot krysset nedenfor Col du Lautaret.

 

Under: Neste stopp er Le Bourg d'Oisans, første til høyre.